Hovedformålet med overvåkningen i Otravassdraget er å registrere eventuelle endringer i forurensings situasjonen, spesielt i den nedre delen av elva. Undersøkelsene nedenfor Venneslafjorden er rettet inn mot å dokumentere vannkjemiske og biologiske endringer i Otra som resultat av de reduserte industri- og kloakkustlipp. Med etableringen av en anskjærende industravløpsledning i juni 1995 ble nær alle idustriutslipp ført direkte til Kristiansandsfjorden. Tiltaket representerte en umiddelbar avlastning av Otra som resipient, noe som har hatt stor betydning for vannkvaliteten.

Otra er Sørlandets mest vannrike vassdrag, og det er knyttet en rekke interesser til bruken av det, blant annet til kraftproduksjon, resipient for industriavløp og kommunale avløp, rekreasjon og fiske.

Det har vært en positiv vannkvalitetsutvikling i Otra på 1990-tallet. Konsentrasjonen av forfor, nitrogen og organisk stoff er betydelig redusert nedstrøms Vikeland siden midten av 1980-tallet, og surheten har avtatt på alle de undersøkte stasjonene. Hovedårsaken til den positive utviklingen mht. fosfor er at det er gjennomført betydelige forurensningsbegrensende tiltak på kommunal sektor.

Dette avtaket kan skyldes sannsynligvis at nivået på 1980-tallet var kunstig høyt pga. Sprengingsarbeider i Øvre Otra.

Nitrogenkonsentrasjonene har imidlertid vist en tendens til økning igjen de siste 4 årene, muligens skyldes dette økt lekkasje av atmosfærisk tilført nitrogen.

Hovedårsaken til den reduserte organiske belastningen i nedre del av Otra skyldes etableringen av Otra-ledningen og utslippsreduksjoner i treforedlingsindustrien.

Den positive pH-trenden skyldes en kombinasjon av ledningstiltaket og at svovelnedfallet over landsdelen er redusert de siste 10 årene. Redusert surhet og minkende konsentrasjoner av giftig, labilt aluminium har medført bedre livsvilkår for vannlevende organsimer i Otra. Det er imidlertid tvilsomt om aluminiumskonsentrasjonene er tisltrekkelig lave til at en unngår skader på organismelivet.

sammensetningen av bunnfaunaen på stasjonen oppstrøms Hunsforss viser et typisk utløpspåvirket bunndyrsamfunn. Undersøkelsene de siste årene kan tyde på at det har vært en bedring i vannkvaliteten. Så selv om resultatene enda viser et samfunn osm er forsuringsskadet, så har vannets surhetsgrad forbedret seg.

Fjærmygglaver har vært den dominerende dyregruppen i bunndyrfaunaen. Andre vanlige grupper har vært rundmarker, børstemarker, vannmidd, vårfluer og steinfuluer.

Det er foreløpig ikke registrert noen stor endring av samfunnet som følge av de store utslippsreduksjonene fra industrien de siste årene. Dette kan ha sammenheng med at bunnsubstratet fortsatt bærer preg av den store forurensningsbelastningen Otra har vært utsatt for tidligere. Sammensetningen av bunndyrsamfunnet er i utgagngspunktet påvirket av den generelle forsuringen av vassdraget.