![]() |
Arbeid og inntekt
- Vennesla 2000
|
Home Page | About city | About this report | The CEROI network | FAQ | Search | Feedback | Links | Map |
| Hjemmearbeidende/utearbeidende kvinner i Vennesla
Her må man ta hensyn til et relativt dårlig bakgrunnsmateriale. Informasjonskilden er basert på en undersøkelse. Undersøkelsen er ikke så stor og omfattende, så det kan være noen avvik.
I Vennesla kommune er det 40% som er hjemmearbeidende. Og 60% er utearbeidende. Dette ser vi ut av diagrammet under. Tatt i betrakting til hvilken utdannelse de har ser vi tydelig tegn på at det er få i Vennesla som har høyere utdanning. Dvs høyskole/Universitetsutdanning. Diagrammet viser at det er 40% som står igjen med bare grunnskole. 48% med videregående. 12% har tatt Høyskole eller Universitetsutdanning.
I diagrammet ser vi at ungdommen har en helt annen holdning enn foreldrene. Hele 76% vil ha en høyere utdanning.
Intervju med en hjemmearbeidende mor Vi intervjuet tre barns moren Britt Sundt fra Vennesla. Hun er 30 år, gift og er hjemmearbeidende. Britt Sundt prioriterer å være hjemme med barna, fordi hun ønsker å gi barna sine den samme tryggheten hun selv hadde under oppveksten. Sundt mener barna får en roligere tilværelse ved å være hjemme enn ved å sende dem i barnehager o.l. Når det gjelder den økonomiske delen sier Sundt at de må planlegge hver utskeielse. F.eks. sydenferier, kinobesøk, restauranter. Britt Sundt er utdannet hjelpepleier, et yrke som gjør det mulig å selv velge turnusen. Hun jobber for det meste litt i helga. Vi spurte henne om hun trodde at Vennesla hadde flere hjemmeværende kvinner sammenliknet med andre bygder, og det trodde hun var et faktum. De fleste av hennes venninner var hjemmeværende. Agderforskning Fra en mer omfattende undersøkelse foretatt av Agderforskning kommer det
fram følgende (vi siterer): Når man ser nærmere på utdanningsnivået til
arbeidstakerne i Vennesla, finner vi at kun 14 prosent av arbeidstakerne mellom 17 og 74 i
1997 hadde universitets- eller høgskoleutdanning. Kun 1 prosent har
universitetsutdannelse på 5 år eller mer. Dette ligger under landsgjennomsnittet hvor
henholdsvis 27% og 5 prosent. Det er stor forskjell andel som planer høyere utdannelse
blant ungdomsskoleelevene, og utdanningsnivået blant arbeidstakerne.
Konklusjon Det er altså en svært stor sammenheng mellom samfunnsutvikling og tradisjoner i Vennesla. Og skal vi tro Agderforsknings resultater, er det nå barn av arbeidere, og ikke barn av høyere utdannede foreldre, som velger å ta seg en høyere utdanning. Altså stikk i strid med hvordan man antar det er. Ifølge Statistisk sentralbyrå har Vennesla færre barn i barnehage sammenliknet med andre bygder i Norge. Vi antar derfor at ungene i Vennesla er hjemme hos mødrene. Informasjonen om dette emnet var skuffende og resultatet er ikke 100% sikkert. Laget av: Hege Liane, Geir Ove Fidje, Anne Drivenes Larsen og Catrine Skjervedal. |