| Forholdet bedrift - arbeider
Emnet for historiegruppas oppgave var Den Industrielle utviklingen i
Vennesla sett fra et historisk syn. Vi har konsentrert oss om de to største bedriftene i
Vennesla; Hunsfos Fabrikker og Vigeland Brug, i tidsrommet ca. 1900-1930
FORHOLDET BEDRIFT – ARBEIDER
Både Hunsfos Fabrikker og Vigeland Brug hadde ulike goder tilrettelagt for sine
ansatte. Det kunne være i form av boliger som arbeiderne og funksjonærene disponerte,
bruksskoler opprettet for barna til bedriftens ansatte, og en felles sykekasse som de
ansatte kunne være medlem av.
Husmannsplasser, arbeiderbrakker og
funksjonærboliger
Før Vigeland Brug ble aluminiumsverk i 1907, var det et stort sagbruk, i perioder det
største i Sør – Norge. Eierne av sagbruket bygde hus hvor arbeiderne kunne bo, og
de fikk også mulighet til å dyrke jorda som lå rundt. Disse stedene hvor arbeiderne
bodde og dyrket jorda, ble kalt ``Husmannsplasser``.
Graslias første hus fra 1880
Hus nr. 1. Her var samvirkelaget fra 1920.
Hus nr.2. Her hadde Jørgensen bakeri.
Uthus nr.3. Er antagelig uthuset til Homme. Hommes hus er bygd i 1903. Så
bildet er tatt etter den tid. Der var ingen Husfos småbrakker til venstre på andre siden
av veien, som ble påbygd i 1915. Så bildet er tatt før den tid.
Det var omtrent 30 slike husmannsplasser da sagbruket i 1906 ble til Aluminiumsverk.
Husmannsplassene ble da solgt til de familiene som bodde der, og noen ble brukt til
boliger for arbeiderne på fabrikken.
De fleste arbeiderne bodde under kummerlige forhold, men omkring 1920 bygde Vigeland
Brug 13 hus på Vigeland, som arbeiderne kunne disponere. Det var 4 leiligheter i hvert
hus, og boligene ble sett på som svært bra for arbeidsfolk. De var de første husene i
Vennesla med innlagt vannklosett.
"Hvitbrakkene" på Vigeland - arbeiderboligene tilhørte Vigeland Brug.
Også i ``Rødbyen`` og flere andre steder på Vigeland, ble det bygd hus for
arbeiderne, og på det meste var det 40-50 hus som tilhørte Vigeland Brug.
Bygging av boliger i nærheten av fabrikken var nødvendig for å sikre seg
arbeidsfolk. Ingen av arbeiderne hadde bil, så det var påkrevet å bo i nærheten av
fabrikken.
Funksjonærene fikk også boliger betalt av bedriften, og de bodde for det meste på
Vigeland. Direktørboligen som tilhørte Vigeland Brug, var et staselig bygg, som lå like
ved fabrikken.
Vigeland Brugs direktørbolig
Direktørboligen ved Hunsfos Fabrikker, lå på selve Hunsøya. Like ved fabrikken.
Boligen lignet på Eidsvollbygningen, et praktfullt bygg. Etter krigen ble
direktørboligen revet for å gi plass til utvidelse av fabrikken.
Direktørboligen ved Hunsfos Fabrikker
Også funksjonærene ved Hunsfos Fabrikker hadde egne boliger som lå på Hunsøya.
Funksjonærene og barna deres utgjorde nærmest et eget samfunn på øya, som var relativt
isolert fra ``allmennheten``.
Arbeiderne ved fabrikken bodde hovedsakelig i ``arbeiderbrakkene`` i Graslia, men også
andre steder i nedrebygda. I Graslia bodde det 10 – 12 familier i hver brakke. Det
var likevel ``stas`` for en arbeiderfamilie å få bo i brakkene i Graslia. Den nordligste
av arbeiderboligene i Graslia ble flyttet fra Hunsøya i 1917. Man hadde da ``planke for
planke``revetarbeiderboligen på Hunsøya, og bygde den opp igjen iGraslia.
Beboerene i en av Hunsfosboligene
En av Hunsfos Fabrikkers arbeiderboliger - "Boligen på Hunsfos"
Til toppen
Bruksskolene
I tillegg til boliger finansiert av bedriften, hadde de ansatte ved Vigeland Brug og
Hunsfos Fabrikker muligheten til å sende barna sine på bedriftenes bruksskoler.
Vigeland bruksskole
Skoleloven av 1827 sa at verk eller bruk som hadde minst 30 arbeidere skulle holde fast
skole som eieren skulle bekoste.
Fast bruksskole ble startet i 1878, i lærer Horrislands hus nede ved sagbruket. I 1895
ble det bygd nytt skolehus på Vigelandsmoen.
Forholdene ved skolen var forholdsvis dårligere. Dårlig lys var et stort problem før
elektrisitet ble vanlig. Lampene de hadde var små og svært dårlig konstruert, slik at
de oste kraftig. Lampeosen førte til uutholdelige forhold for barna. Enkelte utviklet
astma. I 1912 var det både formiddags- og ettermiddagsklasser ved Vigeland skole.
Klasserommene lå slik til at når sola skinte utover våren og sommeren, ble det svært
varmt. Særlig ettermiddagsklassene ble plaget av varmen.
I 1924 gikk skolens undervisning over til riksmål. I perioden 1923-1924 ble skolen
bygd ut. Samtidig med utvidelsen av skolen, økte elevtallet så mye at skolen måtte
gjøres 6-delt fra januar 1924, og 7-delt fra 1925.
Løsningen på problemene knyttet til det stadig økende elevtallet, kom i 1928. Da ble
det gjennomført et samarbeid mellom Hunsfos bruksskole, Vigeland bruksskole og
Riksmålsskolen.
Hunsfos bruksskole
I 1889 ble bruksskolen startet opp i et rom i en av fabrikkens boliger.
Difteri var tidligere en uhyggelig og utbredt sykdom blant barn og unge. Detter fikk de
også føle på Hunsfos. Sykdommen var svært smittsom, og når den herjet ble skolen
stengt.
Sykdommen ble brukt som argument i kampen om å få nytt skolehus. Man mente at
difteriepedemien var et tydelig tegn på at skolelokalene var uegnet.
I 1894 ble det bygd nys kole på Hunsøya. I 1902 hadde elevtallet ved Hunsfos skole
økt kraftig, og det ble igjen nødvendig med utvidelser. Ny skole ble bygd i 1904.
I 1919 gikk undervisningen på skolen over til riksmål. Det stadig økende elevtallet
førte til at gymsalen ble tatt i bruk som klasserom. Skolestyret krevde derfor at det ble
bygget ny gymsal. Etter flere forhandlinger, stod skolens nye gymnastikkbygning klar til
bruk ved skolestart i 1928. I dag er denne bygningen velferdslokale til Hunsfos Fabrikker.
Til toppen
Sykekasse
Både på Hunsfos Fabrikker og ved Vigeland Brug hadde bedriftene private sykekasser
dom et tilbud til sine arbeidere. Det var frivillig om man ville være medlem av
sykekassen. Medlemmene av sykekassen måtte betale en avgift, som automatisk ble trukket
av lønna. Valgte de derimot å ikke ta del i sykekassen måtte de betale lege og
eventuelle sykehusopphold på egenhånd.
Arbeidskontrakter og avtaler
Mange arbeidssøkende, blant annet de såkalte ``svenske - slukskene`` søkte til
Vennesla helt på slutten av 1800 - tallet da Setesdalsbanen ble bygd. Banen førte til
mange nye arbeidsplasser, men flere av dem dro igjen, før noen rakk å registrere dem i
noe offentlig register eller arkiv.
I dag er det svært få skriftlige dokumenter og avtaler som sier noe om forholdet
bedrift - arbeider, og dette gjør det vanskelig for oss å finne ut hvordan de egentlige
arbeidsforholdene ved de forskjellige bedriftene var.
Ved Vigeland Brug forpliktet arbeiderne seg til å arbeide noen dager på Hovedgården
i løpet av året, og ellers arbeidet de ved fabrikken. Før 1920-årene kunne
arbeidsdagen være opptil 12 timer hver dag. På denne tiden var det svært usunne
arbeidsforhold ved bedriftene, og noen utviklet den såkalte ``Vigelandsastmaen`` som var
en lungesykdom. Andre igjen døde av at de fikk brennende aluminium over seg. Det var
ingen selvfølge med skadeserstatning. Hvis mannen døde måtte konen og barna umiddelbart
forlate boligen som var betalt av bedriften.
Både ved Hunsfos Fabrikker og Vigeland Brug har jobbene gått i arv, og mange
generasjoner har jobbet ved de stort sett stabile arbeidsplassene.
Til toppen
Arbeiderforeninger
Ved Vigeland Brug i 1909 og ved Hunsfos Fabrikker i 1907, ble det stiftet
arbeiderforeninger. De arbeidet for arbeidernes rettigheter og bedre forhold på
arbeidsplassen. Stort sett følte nok arbeidsgiverne ansvar for de ansatte og lyttet til
eventuell kritikk, men da var det helt andre arbeidsforhold enn i dag.
Tilbake til hovedsiden |
