Arbeidernes forhold i Vennesla

1931 var et hardt år for innbyggerne i Vennesla. Man var hovedsaklig avhengig av to industrier, men innad var konfliktnivået høyt både overfor klassemotpartene og «i egne rekker».Arbeiderne brukte de våpen de hadde for å hevde sine rettigheter angående arbeidsforhold og lønn. Og som hovedkasserer Strandberg så treffelig uttrykte det:»Det er som å leve på en vulkan!» Konflikten gikk også på det med arbeidsledighet, og 28 Februar ble der holdt et avigasjonsmøte i hvor alle arbeiderne var samlet. Resultatet var et krav til staten om tiltak mot arbeidsledighet i tillegg til opphevning av de arbeiderfiendlige lover. Dette igjen, resulterte i to endringer. 1:En helomvending innen synet på den enkeltes økonomiske rettigheter innenfor et arbeiderstyrt samfunn.Det gamle fattigdoms- og almissesynet var i ferd med å bli erstattet av et nytt. 2:De lokale politikernes tenking omkring økonomiks virksomhet.

15 Mars startet lockouten som skulle vise seg å vare i 25 ½ uke. Dnne skulle frembringe (evnt. fremskynde) kravene som ble vedtatt på avigasjonsmøtet. Det ble vanskelig om utkommet, men på tross av de vanskelige levekår var de fleste enige om nødvendigheten av dette tiltak.

Juli måned kunne man finne dette innlegget (av Ottar Rønning) i avisen Sørlandet:

«Til streikebryteren»

Du ser fattigfolk kjempe for hus og hjem.
Du forråder dem.
Du ser kvinner og barn i den svarteste nød.
Du tar deres brød.
Og han som før lot dig sulten gå,
ham hjelper du nå.
Men han som var kamerat i arbeid og sved,
ham dolker du ned.
Det er usonlig brøde å drepe sin bror.
Din er like så stor.
Og derfor, at sæden er vond, som du sår,
skal høsten bli hård.

Du skal drives omkring ifra sted til sted,
og aldri få fred.
Du skal slepe dig frem med ditt stempel på svik,
som et levende lik.
Du skal rope i nød til din himmelske far,
og ikke få svar.
Du skal møte en stemme ved kveld og ved gry:
- Forbannet være du!

Men hver kjempende kvinne, hvermann og hver gutt,
de skal seire til slutt.
De som kjemper for sannhet og aldri går trett-
de skal få sin rett.
De som kjemper for hvad de har å gi,
skal bli lykkelig fri.
De skal leve i ly av det verk de bar fram.
Du skal dø i skam.

STØV STØV PÅ TUNG
STØV STØV PÅ LUNGA
STØV STØV PÅ GOLV OG LISTER
STØV STØV PUSTEN MISTER

SUBB SUBB SUBB I ØRER
SUBB SUBB SUBB VI KJØRER
SUBB SUBB LASS PÅ LASS
SUBB SUBB SPY PÅ DASS

GASS GASS ETSER GLASS
GASS GASS ARBEIDSPLASS
GASS GASS GRÅSVART HIMMEL
GASS GASS SJUK OG SVIMMEL

HOST HARK STØV OG SUBB
HOST HARK ASTMA TUB
HOST HARK SØKE LEGE
HOST HARK FROSTAD SER DET
HOST HARK HAN HAR TEFT
NYTTELØST MÅ HOLDE KJEFT

HOST HARK SORG OG SUT
HOST HARK HOLDE UT
HOST HARK SURT MILJØ
HOST HARK SKAL VI DØ?

HOST HARK HARK HOST
ENDER NOK MED GRAV OG PROST

GASS GASS ETSER GLASSSSSSSSSsssssssssssss

Året var 1936. Den unge legen A. W. Frostad hadde begynt å se sammenhenger av alle de tilfellene av astma som han hadde hatt til behandling og arbeidsforholdene ved Vigeland Brug. Arbeiderne, som var bare menn, hadde fortalt om de store mengdene av støv. Støvet, som de kalte for subb, lå over hele aluminiumsfabrikken. De kunne feie det opp og kjøre det bort i trillebårer. Frostad satte i gang en stor prosess ved å skrive om situasjonen i avisa "Sørlandet". Dette gjorde til at arbeidstilsynet besluttet å undersøke situasjonen nærmere. "Vigelandsastmaen" skyldes at fabrikken var for gammel og fabrikken ble nå pålagt å ta forholdsregler som kunne fjerne de skadelige virkningene. Frostad og arbeidstilsynet ble bortvist fra fabrikken. De fikk derimot rikelig med informasjon fra arbeiderne. Arbeidstilsynet anslo at hyppigheten av astma var fjorten ganger så høy som eller i Vennesla. For å kontrollere sine funn, sammenlignet de to fabrikker. Man kan gå ut fra at dette var Hunsfos og Vigeland Brug. Hunsfos hadde fire tilfeller, mens Vigeland Brug hadde hele trettien. Dessverre ble problemet fryktet til å være større. Det var nemlig ikke alle som oppsøkte for sine pustevansker. De barn som hadde fedre med pustevansker, var spesielt skremt. De unge guttene valgte heller å bli snekke eller dra til sjøs. De var redde for den vonde hosten.