Miljøstatus for
Vennesla 2001

 
Engelsk

Hjem   |  Bygda vår  |   Om rapporten  |   The CEROI network  |   FAQ  |   Søk   |  Ttilbakemelding   |   Linker  |   Kart

Tjern, dammer og myrer er alle en del av økosystemet kalt våtmark. Ofte kan man observere at tjern og dammer gror igjen, og blir til myrområder.

Myrer finner man i områder hvor det er for fuktig til at skog kan vokse der, og består hovedsakelig av et tykt lag med delvis råtnede plantedeler som er bygd opp gjennom flere hundre år. Dette tykke laget er torv, som kan bli flere meter tykt, og ble tidligere brukt som brensel. Grunnen til at denne forråtnelsesprosessen ikke blir fullført innen tilveksten av nye planter er i gang, er at det kjølige klimaet vi har og den høye fuktigheten senker hastigheten på prosessen.

I mange myrer finner vi tjern eller dammer. Dette vitner om at myra en gang har vært et vann eller tjern. Hvorfor er denne utviklingen skjedd? Forsuring og eutrofiering (overgjødsling) er de mest alvorlige forurensingsproblemene i våtmark her i landet, i forhold til biologisk mangfold. Eutrofiering har hovedsakelig lokal påvirkning i forhold til sur nedbør som berører store områder. Likevel utgjør begge en alvorlig trussel mot det biologiske mangfoldet.

• Eutrofiering (overgjødsling):

Eutrofiering er ofte hovedårsaken til at åpent vann gror til. Økt tilførsel av plantenæringsstoffer fra jordbruk, urenset kloakk og industri kan forårsake overgjødsling av våtmarksområder, konsekvensene kan være at fisk og andre dyr dør på grunn av oksygenmangel eller en drastisk oppblomstring av giftige alger. Algene er avhengige av både nitrater og fosfater. Høyt innhold av begge gir gunstige forhold for algene, men om det er mangel på en av disse faktorene vil bestanden holde seg på det minst mulige. Regulert av den minste.

Planter er som kjent avhengige av bl.a. CO₂, men trenger ikke oksygen, og blir da ikke hemmet av oksygenmangelen. Opphopingen av næringsstoffer i vannkanten gjør da at plantene kan vokse lengre og lengre ut i tjernet. Tjernet blir da mindre og det blir dannet større myrområder omkring.

• Forsuring:

Forsuring av våtmarksområder fører gjerne til endret artssammensetning og redusert antall arter i mange artsgrupper, bl.a. insekter, fisk, mose m. f. Sterk forsuring kan endre hele økosystemet i et område, i og med at det dekker over store områder. Kalking kan forbedre vannkvalitet på kort sikt. Langtidseffekten på økosystemet er foreløpig ukjent.

Sure innsjøer, ofte omtalt som myrvannsjøer eller dystrofe innsjøer har gjerne høyt innhold av humus. Av planter som vokser her er produksjonen ofte stor av torvmoser o.l. makrovegetasjon. Organiske stoffer dannet slik omdannes og brytes ned svært sakte. Det er hemmelsen av bakteriell nedbryting som et resultat av den lave pH-verdien og humusstoffenes antiseptiske virkning som forårsaker den langsomme nedbrytingen og torvdannelsen.

Følgene av eutrofiering kan merkes på fiskebestanden. Om den ikke allerede er utryddet vil det omside bli for dårlige levevilkår slik at bestanden må flyttes (om mulig). Ellers vil den omsider dø ut av faktorene nevnt under overgjødsling.

Ved forsuring vil følgene vise seg i et svært begrenset utvalg av arter. Det er kun de arter av planter og dyr som klarer å tilpasse seg den nye tilværelsen, som overlever. Det biologiske mangfoldet vil reduseres samtidig som nye arter antagelig komme.