Innledning :: Info om bær :: Bærtyper :: Ekskursjon :: Bilder :: Kilder

Tyttebær

Vaccium vitis-idaea

Tyttebær er en dvergbusk som hører til i lyngfamilien med læraktige blad som sitter på i flere år, med hvite blomster og syrlige bær. Den er mest vanlig å finne på åpne plasser i furuskog og på lyngheier. Bærene er røde. Tyttebær regnes for å være ett av de viktigste ville bærene i Norge. De er lette og oppbevare rørt eller syltet, og samles i store mengder. De brukes som tradisjonelt tilbehør sammen med vilt. Tyttebær inneholder en syre som kalles benzosyre (E 210) som gjør at bærene holder seg meget godt. Tyttebær ble også brukt som folkemedisin i gamle dager. Saften var et middel mot feber.

Rognebær

Sorbus aucuparia

Rognebær er røde bær, som er skarpt sure. De vokser vanligvis i alle Norges skoger, t.o.m. på fjellet. Elgen er veldig glad i rognebær og eter mye om vinteren. I folkemedisinen ble rogn brukt mot gikt og som urindrivende middel. Greinene brukes til dreieartikler, verktøyskaft, tegneartikler osv.

Jordbær

Fragaria

Den har planteslekt i rosefamilien. Jordbærplanten har trekoblede, rosestilte blader. Planten har krypende, overjordiske utløpere og hvite blomster med mange støvbærere og fruktemner. I hver blomst dannes mange smånøtter. De sitter på en oppsvulmet og saftig blomsterbunn som utgjør det spiselige i jordbæret. Det finnes 15 forskjellige jordbærarter hvor av 2 er opprinnelig viltvoksende i Norge, som er markjordbær og nakkebær.

Bringebær

Rubus idaesus

Bringebærplanten tilhører rosefamilien. Den består av en meterhøy halvbusk med glatte årsskudd som har finnede blad med 5 småblad. Fra årsskuddene vokser det neste år ut sidekvister med trekoblede blader. Planten har hvite blomster og røde, eller en sjelden gang gule, frukter. Frukten er en samling av steinfrukter. I Norge finnes bringebærplanten vanligst i skogen og på steinete steder nord til Troms og Porsanger.

Bjørnebær

Rubus fruticósus

Bjørnebær hører til en gruppe i slekten Rubus i rosefamilien. Fruktene/bærene ligner bringebær, men bærene er svarte eller svartrøde. Bærene på bjørnebærene sitter også fast på fruktbunten i forhold til bringebærene.

I Norge har vi 20-25 forskjellige arter, og disse artene er mest utbredt på Sørlandet. Den vanligste sorten vi har av bjørnebær heter skogsbjørnebær. Bladene på bjørnebærene har i folkemedisinen vært brukt mot diaré og til behandling av sår som ikke vil gro.

Mikkelsbær

Vaccinium uliginósum

Mikkelsbær blir også kaldt skinntryte og blokkebær , og hører til i Lyngfamilien Ericäceae. Dette er en liten busk som blir opp til 3-7 dm høy. Mikkelsbær liker seg i torvmyr, fuktig skog og på tørre fjellheier. Bærene på disse plantene er blå og bladene er grønne.

Krekling

Émptrum nigrum

Krekling blir også kaldt kråketær og hører til kreklingfamilien Empetràceae. Dette er en liten lyngsort som blir opp til 1-2 dm. Den trives i skog, myr og hei.

”Bladene” på denne busken er nåler som er grønne, og bærene er mørkerøde og de blir helt svarte når de er modne.

Einerbær

Juniperus comminis

Einerbær er bærlignende kongler som blir blåsvarte etter 2 til 3 år på treet eller busken. Treet eller busken de er på, er eviggrønne og har nålaktige blad som sitter tre og tre.

Einer er det bartreet som har størst utbredelse på Jorden. I Norge vokser det på fjellområder og vanlig i skogen på tørre bakker. Buskene kan bli opptil 10 meter lange.

Einebærene brukte fra  gammelt av mot mageverk, tannverk og urent blod. I dag brukes de i medisiner mot blærekatarr, akne, eksem, appelsinhud og leddgikt. De brukes også til smakstilsetning til brennevin (bl.a. gin og genever).   

Familie: Cupressaceae (sypressfamilie).

Heggebær

Prunus padus

Finnes på Hegg treet, som vokser som enkeltstående tre i skogen i hele Norge. Bladene er fint sagtannet, blomstene hvite og fruktene svarte steinfrukter med snerpesmak.  Treet blir ikke høyere enn 15 m, men er veldig tykke. Opptil 80 cm tverrmål.

Av frukten (heggebær) kan man lage vin og likør. De kan også sukres og spises som sukret rips. Av kjernen i bærene kan det framstilles smaken av bittermandelolje. 

Familie: Rosefamilien.

Blåbær

Vaccinium myrtillus

Vokser på dvergbusk som blir ca 2-3 dm høy. Grenene er grønne og skarpt kantete, bladene er sagtagget, de faller av om høsten. Grønnhvite blomster med rødlig skjær og blåduggete og saftige bær. Finnes over hele landet, der landet er lavt, særlig i skog og til høyfjellet opp til omtrent 1 700 m o.h. Blåbær har en stoppende effekt ved diaré, men har en liten næringsverdi. Tørre bær brukes i medisiner.

Familie: Lyngfamilien.