Miljøstatus for
Vennesla 2001

 
Engelsk

Hjem   |  Bygda vår  |   Om rapporten  |   The CEROI network  |   FAQ  |   Søk   |  Ttilbakemelding   |   Linker  |   Kart

 

¨

FISK I OTRA

 

Otra har i de siste årene blitt ei populær elv for både rekreasjon og fiske. Fra 1. juni stiller fiskere seg opp langs elvebredden med stanga i hånda for å dra inn storfangster. 

Men hvilke fiskearter finnes i Otra, og hvordan er kvaliteten og kvantiteten på disse?

 

Forskjellige fiskearter i Otra:

Laks: Størrelse: 7 cm til 1,4 meter                     Vekt: 4 gram til 35 kg

           Har en spoleformet kropp som er noe flattrykt fra sidene. Laksen gyter og vokser opp i ferskvann, men vandrer til havs når de er 1-6 år gamle. Laksen foretar lange vandringer i havet i 1-4 år før kjønnsmodning, og vandrer så opp i elver for å gyte. Hunnen gyter 1000-1200 egg pr kg hunnvekt. 1-2 % av de befruktede eggene overlever. Skjellprøver fra 154 fisk ga forskerene informasjon nok til å fastslå at 77% av laksen i Otra faktisk var vill-laks (en del av disse var rømt smolt som var startforet). Den opprinnelige Otra-laksen finnes neppe lengre, men det er håp om at det nå kan opprettes en ny skikkelig stamme.(Fra 1999).

Bleke: Bleke er en betegnelse på en stasjonær laks som etter landhevingen fra siste istid ble avskåret fra å vandre opp fra havet og opp til Setesdalen for å gyte. Denne etablere seg på enkelte steder av øvre Otra, og ble til en reproduktiv innlandsfisk. I den senere tid har blekebestanden begrenset seg til området Kilefjorden i sør til Rysstad i øvre delen av Otra. Stasjonære laksestammer er et sjeldent fenomen i hele verden og i Norge er det bare i Otra og Namsen hvor man finner stasjonær laks.

Ørret: Størrelse (på sjøørret): ca 100 cm

            Vekt (på sjøørret): ca 15 kg

Ørret som vandrer mellom saltvann og ferskvann kalles sjøørret. Det er denne typen ørret som er mest ettertraktet av fiskere i Otra. Ørreten likner laks, men er mer flattrykt fra sidene, lysere, spissere og mindre. Ørreten i Otra er helt spesiell med sine mange varianter i fargetegninger. Flere steder kan man være heldige å få ørret som har et marmorert mønster i stedet for prikkete. Fisken holder seg mye i Evje-traktene og Venneslafjorden.

Fiskeren - den evige optimist...

Abbor:  Størrelse: 15-30 cm                                   Vekt: 100-500 gram (max 5 kg)

Abborens hud er dekket av kraftige skjell og ryggfinnene har piggstråler. Kroppen er langstrakt og sammentrykt fra siden. Abboren trives best i strandområder av innsjø og går ofte i stim.

Ørekyten: Størrelse: ca 10 cm                                Vekt: ca 10 gram

Ørekyten er en torpedoformet fisk. Den lever i stim i rasktflytende elver, bekker og  innsjøer med stein og grusbunn. Hunnen gyter om sommeren 200-1000 gule egg. Ørekyten benyttes som agnefisk.

Ål: Størrelse:Hannen: 35-45 cm.                                        Hunnen: 40-150 cm     

Vekt: ca 500 gram (hunnen)

Ålen har en langstrakt slangeliknende kropp med nesten sylindrisk tverrsnitt. Hunnen gyter store mengder egg, og dør så etter dette. Enkelte åler vandrer opp i ferskvann om våren/sommeren. 

Ålen kan klatre opp stupbrette fjell om det bare er litt fuktighet der. De fleste ålene i ferskvann utvikler seg til hunner. En del av Otra, sør for Heisel, har fått navnet "Ålestrømmen" p.g.a. all ålen.

(Kilder: "Fisker" av Bror Jonsson og nettsiden: http:\\www.otralax.no)

 

Fiskere om fisking: 

Hvorfor fisker folk i Otra? -SPENNINGEN(!), i håp om at man skal få noe. Man kommer seg ut i naturen og frilufta, og man får følge med på utviklingen i elva. Fisking er også et koselig fritidssyssel. "Med det stramme statsbudsjettet må man selv skaffe seg mat," sa en fisker med en humoristisk undertone. 

Hvor ofte/lenge fisker folk? -De fleste fisker to-tre ganger i uka, gjerne tre-fire timer hver gang. Ellers er det noen som er der både dag og natt, og noen som igjen kommer kun ei gang i uka, og fisker kun en liten time av ganga. Verdt å merke seg: Det kan ta opp til en time å få opp en fisk, men dette kommer an på hvordan fisken er festet til kroken. 

Hvordan er kvaliteten på fisken: - VELDIG BRA! Laksen og ørreten er spesielt bra i begynnelsen av sesongen med rødt fiskekjøtt. Utover i sesongen blir fisken brunere i skinnet, og kjøttet hvitere. Fisken får da også dårligere smak. Ellers er det veldig mye småfisk, spesielt ørret. ALT for mye småfisk, sier mange.

Denne tabellen viser en fiskestatestikk av ant. laks og sjøørret fisket i Otra fra 1993 til 2000. Blå farge tilsvarer laks, og rød farge tilsvarer sjøørret. Den høyeste søylen er fra 1998 og viser en fangst på 2969 fisk tilsammen. 

To fiskehistorier:

- Utforbi Vigeland Metal Refinery stod det en dag noen arbeidere og fisket i lunchpausen. Plutselig får den ene en skikkelig rugg på kroken. Han drar til og sveiver det han er god for. Tilslutt får han fangsten på land. Men til hans store skuffelse, og til de andres store fornøyelse, viser det seg at det er arbeidskameratens campingsstol han har fått på. Den hadde nemelig blåst på vannet. Stolen brukes den dag i dag!

- Dette skjedde da to kamerater fikk en 9,2 kilos laks på sluken mens de fisket fra en båt. Fisken dro avgårde, og kameratene var stuville mens de holdt igjen stanga. Lengre nede langs bredden stod en annen fisker og kastet ut snøret sitt. Kameratene ropte at han måtte sveive inn, slik at snørene ikke skulle surre seg sammen. Mannen reagerte ikke. Da kameratene etter mye slit fikk laksen opp i båten, uten hov, dro de bort til mannen. De spurte med en lettere sint stemme hvorfor han ikke hadde gjort som de sa. Da viste det seg at mannen var engelsk, og at han ikke hadde forstått et ord av det de sa.

På Mx-sport i Vennsla kan du få  kjøpt nesten alt av fiskeutstyr. Her selger de også fiskekort. Dette trenger du hvis du er over 16 år, og kortet må alltid medbringes under fisking. 

På bildet har Merethe på seg full vadedarkt og redningsvest. I hendene har hun to viktige redskaper: fiskestang og hov.

 

 

 

  Vennesla videregående skole

  Klasse: 1aab 

This page was last updated: 07.07.00
Christine Fjellestad, Merethe K. Omdal og Ann Helen Hallaråkar