- Trivsel, kunnskap og mangfold

Turen begynte midt på svarteste natten, med fly fra Kjevik klokka 6.30, en skyfri lørdags morgen. Vi reiste før sola hadde stått opp og vanlige siviliserte folk på vår egen alder, hadde nettopp lukket øynene. Et lite tap for oss i reisefølget.

 

Flyturen inn til Gardermoen sved på noen nerver – spesielt for de som ikke hadde flydd før og nå skulle opp å sveve i en endeløs reise tilsynelatende tusenvis av meter over bakken. I tillegg, for dramatisk effekt, ble alle lysene skrudd av under letting. Etter en halvtime svevende i lufta, kunne vi alle puste lettet ut over å ha overlevd (noe de mer erfarne flygerne overbeviste oss om at var egentlig ganske vanlig).

Gardermoen stod stolt foran oss og vi inntok festningen. Det høres muligens veldig spennende ut, men med tanke på at vi var ni 17-årige søvnavhengige slappfisker, ble Gardermoen vår rasteplass de neste to timene før Åse Sæbø kom og vekket oss fra vår lille lørdagsdvale. Vi fant flere ungdommer med destinasjon Albert, og delte buss den neste timen opp til Høvik. Dessverre for de andre Alberterne, begynte vi nå å våkne. Venndøler ble sett gående og skvadrende overalt i bussen, til Rogalendingers store fortvilelse.

Forbi fotballøkker og inn mot sivilisasjon igjen, kom vi omsider til et stort område, med en fascinerende fontene. Dette var da hovedkvarteret til vår elskede Veritas, som arrangerte hele begivenheten. Da vi hadde registrert oss hos et par 10-åringer – noe som forresten var fryktelig skummelt fordi vi ante ikke hva vi skulle gjøre, si eller hva for noe grusomt som kom til å skje – fikk vi gratis mat. Alt mulig slags mat gikk rett ned og vi ble ganske fulle til slutt.

Når det var tid for konkurranse, ble vi satt hver for oss, utstyrt kun med en liten kalkulator og vår egen intelligens. Kanskje noe av grunnen til at venndølene ikke vant noe særlig, var mangelen på dette, eller bare at vi hadde spist litt for mye. Vi hadde halvannen time til å gjøre 20 oppgaver innenfor algebra og prosentregning, noe som vi alle elsker. Før vi fikk vite resultatene, fikk vi høre foredrag om universet av en eller annen professor som sannsynligvis ser opp til Knut Jørgen Røed Ødegård. Det var interessant og med mange flotte bilder, men vi fant fort ut av hvor vi stod på intellegens-stigen i forhold til foreleseren. Deretter var vi vitne til at en magnet fly i løse lufta og en banan så kald at den kunne knuses, før vi smakte på is laget av flytende nitrogen (som faktisk var veldig god).

Da premiene ble delt ut, satt vi igjen litt sjokket over den litt for lave poengsummen blant Vennesla-elevene. Vi var håpefulle, men alle forventninger og glade hjerter ble knust som den foregående bananen. Premiene som suste rett forbi oss, var flotte reiser med SAS og boksjekker. Vi lavmålsfolk derimot måtte nøye oss med et flott eksemplar av en ti kilo tung Geographica fra Cappelen.

Istedenfor å stikke rett tilbake til Gardermoen og vente der i fire timer, slapp bussjåføren oss av på Sentralbanestasjonen. Derfra gikk turen opp Karl Johan og tok bilde av de (ikke så flinke) mattegeniene foran Stortinget, muligens den fremtidige arbeidsplassen til noen av oss. Men skuffelsen var stor da vi til slutt kom til Slottet og alle i garden var hissige, trassige og ikke særlig gjestfrie da vi skulle banke på kongens dør. Deretter ble det unnagjort en drøy times shopping, før følget møttes på stasjonen igjen for å ta toget tilbake til Gardermoen.

Der ble vi sittende ei stund, og ble igjen ganske trøtte og dovne. Vi reagerte ikke før siste opprop runget over høytalerne, og vi måtte spurte til gaten som allerede

var lukket. Takket være våre listige sinn, sparket vi opp døra og kom med flyet hjem allikevel. I lufta var noen allikevel såpass trøtte at de sovnet. Andre – førstegangsflygere så klart – trodde vi kom til å landet i vannet ved Varoddbroa. Den største opplevelsen i flyet var allikevel å se dyreparken og Sørlandsparken fra oven som var stort for flere shoppedyktige jenter. Dessuten la man merke til at det ble servert øl, noe som frustrerte ivrige actionfilmseere til de grader; hvordan kan man servere alkohol til passasjerer når de kan være massemordere?!

Uansett, vi landet trygt på gode gamle Kjevik, mens sola gikk ned i den fjerne horisonten. Alle var enige om at det var en flott tur, selv om konkurransen – som turen egentlig skulle dreie seg om – ikke betydde særlig mye, tatt resultatene i betraktning. Neste stopp: senga.

av Hårtveit, Gustav, publisert 10. juni 2006 | Skriv ut siden